NESO støtter oppmykning av arbeidstidsregler!

13.10.2014 15:15:00
NESO har nylig avgitt en høringsuttalelse vedrørende de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven knyttet til reglene om arbeidstid. NESO støtter en oppmykning av reglene, men mener at det bør foretas en større oppmykning av reglene enn det som foreslås av departementet, og at arbeidsgiver og arbeidstaker gis større muligheter til lokalt å avtale hensiktsmessige arbeidstidsordninger. Videre mener NESO at det bør være likestilling mellom tariffbundne virksomheter og virksomheter som ikke er tariffbundne bl.a. med henhold til hvilke arbeidstidsordninger som kan avtales og grensene for overtidsarbeid.
 

NESOs høringsuttalelse vedrørende arbeidstidsreglene kan du lese i sin helhet her

NESOs høringsuttalelse vedrørende de foreslåtte endringene i reglene om mildertidig ansettelse kan du for øvrig lese her

*****

Departementet foreslår i sitt høringsnotat flere endringer/oppmykninger i reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Vi vil nedenfor kort omtale de foreslåtte endringene.

a) Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid – arbeidsmiljøloven § 10-5
For det første foreslås det endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.  Det foreslås å øke fleksibiliteten noe når det gjelder mulighet for gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, hvor dagens grense for maksimalt 9 timers enkeltdager økes til 10 timers enkeltdager basert på individuell avtale alene. 

I tilfeller hvor virksomheten er tariffbundet økes grensen fra 10 til 12 timer som maksimal alminnelig arbeidstid på enkeltdager. 

Dagens eksisterende maksgrenser for 7 dagers løp og lenger tidsperioder forblir uendret, slik at det ikke åpnes for å øke den totale arbeidsbelastningen per uke. 

Dagens bestemmelser om arbeidsfrie perioder ligger også fast, herunder også forbudet mot nattarbeid. 

b) Turnusordninger godkjent av Arbeidstilsynet
Det foreslås å utvide Arbeidstilsynets myndighet til å godkjenne alternative turnusordninger, f.eks. ved helse- og omsorgsarbeid, ved pendlerarbeid etc., slik at denne samtykkekompetansen ikke lenger vil bli begrenset av de store fagforeningenes representasjon blant de ansatte i bedriften. 

Alternative forslag går også lenger enn dette og vil i det mest liberale tilfelle gi Arbeidstilsynet dispensasjonsmulighet tilsvarende yttergrensene for hva Norge er forpliktet til etter EØS-avtalen og arbeidstidsdirektivet. 

c) Overtidsbruken kan øke
Det foreslås utvidet adgang til bruk av overtid, men på samme vilkår som i dag («særlig og tidsavgrenset behov»). Dagens grense på 10 timer overtid per 7 dager utvides til 15 timer per 7 dager. Grensen over 4 ukers løp utvides fra 25 til 30 timer.
 
Ut over dette kan overtid brukes dersom det er avtalt økte grenser i tariffavtale. Her foreslås økning fra 15 til 20 timer per 7 dager og fra 40 til 50 timer per 4 uker. 

Arbeidstilsynet får utvidet sin adgang til å godkjenne økt overtid fra 20 til 25 timer per 7 dager. 

De øvrige lovregulerte grenser for overtidsbelastning forblir som i dag.

Dersom disse forslagene blir innført, så vil det medføre økt fleksibilitet og redusere behovet for midlertidig ansettelse for å håndtere arbeidsintensive perioder. Samtidig må arbeidsgivere til gjengjeld kalkulere inn overtidstillegg i lønnen på minst 40 %, som ikke kan avspaseres. 

d) Beredskapsvakt
Beredskapsvakt er i dag «vektet» slik at det etter loven skal telle minst 1/5 som arbeidstid. Det er selvsagt frihet til å avtale høyere verdi av beredskapsvakt, men lavere kun ved tariffavtale. 

Det er foreslått å redusere den nedre vekten av beredskapsvakt til 1/8. Konsekvensen er at slike vakter dermed ofte vil utgjøre mindre arbeidstid og gjerne tilsvarende mindre lønn, slik at annet også ordinært arbeid kan utføres i større grad ellers.
 
I praksis har nok mange allerede avtalt løsninger for arbeidstid og godtgjørelser under beredskapsvakt på en slik måte at en lovendring her ikke vil få nevneverdige konsekvenser. Det er derfor vesentlig å undersøke hvordan arbeidsavtaler og vilkår om vakttillegg er utformet for å avklare om lovendringen vil få konsekvenser for det enkelte arbeidsforholdet. 

e) Søndagsarbeid
Her foreslås det å fjerne begrensningen om fri hver tredje søn-/helgedag, og i stedet legge inn en begrensning på maksimalt halvparten av slike dager i løpet av 26 uker. Dermed vil i ytterste konsekvens en ansatt kunne pålegges å arbeide 13 søndager på rad, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. 

Grunnvilkåret for å benytte søndagsarbeid forblir uendret – det skal fortsatt bare være tillatt «når arbeidets art gjør det nødvendig». Denne begrensningen er vesentlig for å fortsatt ivareta det norske samfunnets hovedregel om søndagsfri.  

***** 

Hele høringsnotatet fra departementet vedrørende de foreslåtte endringene om arbeidstid finner du her 

Ved spørsmål kan NESOs advokater Nils Ingulf Langlete og Karina Krane kontaktes.