Info Koronavirus

Fra kullos til rekeskall

10.09.2020 13:49:45
Consto Nord bygger nye næringslokaler på Nord-Norges første fossilfrie byggeplass.
 

– Det har ikke vært sure miner fra noen, de fleste innser jo at dette er framtida. Disse kravene er ikke noe vi i Consto har for moro skyld. Dette kommer nordover i stadig raskere tempo. Det er like greit å hoppe i det med begge beina, sier anleggsleder Eirik Indahl i Consto Nord.

Selskapet bygger nye butikklokaler for Kiwi på oppdrag fra Narvik Eiendom, og ved første øyekast er det lite som skiller byggeplassen i Narvik fra andre byggeplasser. Gravemaskiner og hjullastere er i full sving med å planere området til den nye parkeringsplassen, og på innsida er arbeidere i full sving med å ferdigstille gulv og innredning før bygget skal overleveres 1. oktober.

Men ved nærmere ettersyn er det flere ulikheter. I motsetning til biltrafikken på utsiden, som etterlater seg eksos fra tradisjonelle bensin- og dieselmotorer, er samtlige kjøretøy på dette anleggsområdet utslippsfrie. Her er det biodrivstoff og elektrisitet som gjelder. Alle biler med tradisjonelt drivstoff blir nektet adgang på den inngjerdede og godt bevoktede byggeplassen.

– Avgjørelsen om å kjøre fossilfri byggeplass ble bestemt etter prosjektet var ferdig forhandlet og vi nærmest var klare til å sette spaden i jorda. Consto har tidligere hatt fossilfrie byggeprosjekter i Midt-Norge og lengre sør. Nå hadde vi lyst til å prøve lengre nord for å opparbeide erfaring og være tidlig ute. Noen ekstra utfordringer er det, men prosjektet er såpass lite at det er en overkommelig start, sier Indahl.

Beregninger fra Norsk Fjernvarme viser at energibehovet på byggeplasser er i størrelsesorden 640 GWh per år. Tilhørende utslipp er i størrelsesorden 340.000 tonn CO2 og 4.700 kg NOx. Regjeringen vil ha fossilfrie byggeplasser over hele landet innen 2025. Tida med bensin, diesel, fyringsolje og gass er snart over. Det gjør at byggebransjen må omstille seg, og erfaringene til Consto Nord er så langt gode.

– Den største utfordringen har vært å få underentreprenørene til å selv sørge for fossilfritt drivstoff på egne maskiner. Det skapte litt frustrasjon og rådvillhet i starten. Flere har gammel maskinpark og tror det vil ødelegge maskinene. Men etterhvert har det gått seg til. Vi har pushet dem på å kontakte sin maskinleverandør for å få de nødvendige opplysningene og samtidig skaffet informasjon om egenskapene til biodrifstoffet HVO 100, sier Indahl.

Han forteller at underleverandørene har løst oppgaven med eksisterende maskinpark, uten fordyrende investeringer.



Maskinene bråker kanskje like mye, men eksosen er fraværende. Lufta og arbeidsmiljøet på den første fossilfrie byggeplassen i landsdelen får gode skussmål fra arbeiderne.

– Mange har relativt nye maskiner, og en maskin som er ti år gammel, trenger bare ny drivstoffslange og noen mindre justeringer for å få motoren til å gå like bra som på vanlig drivstoff. Helt nye maskiner har allerede klargjort slangesystem for å takle biodrivstoff. Det virker også som siste generasjon biodrivstoff har ganske like smøreegenskaper som diesel. Du får dermed ikke mer tæring av slanger, sier han.

Indahl poengterer imidlertid at manglende fyllestasjoner med biodrivstoff i nord foreløpig utgjør en utfordring.

– Utfordringen her oppe er at ingen vanlige bensinstasjoner har pumper for biodiesel. Dermed må man til Harstad og fylle opp en tankbil og leie egen tank på byggeplassen. Hadde den private bilparken gått på biodrivstoff hadde dette vært på plass for lenge siden.

– En annen utfordring er at økte kostnader med et fossilfritt prosjekt. Vanlig anleggsdiesel koster ca 8 kroner eks mva, mens biodesel ligger på rundt 15 kroner eks mva. Dette kostnadsspørsmålet er selvsagt noe man må ta stilling til i prosjekteringen. Men du må starte et sted. Om fem år når alle prosjektene er grønne, er kanskje biodieselen nede i 12 kroner, legger han til.

Selve logistikken med drivstoff har gått smertefritt, kan anleggslederen fortelle. Underleverandørene har selv sørget for jevnlig påfyll av biodrivstoff på den innleide tanken.

– Litt ironisk er det likevel at tankbilen som frakter biodrivstoffet fra Harstad kjører på vanlig diesel. Renovasjonsselskapet, HRS, har derimot egen bil på biodrivstoff som kommer og henter containerne på byggeplassen.

En av de mest umiddelbart merkbare fordelene med fossilfrie anleggsmaskiner er friskere luft og forbedret arbeidsmiljø.

–  Tilbakemeldingene fra arbeiderne har vært udelt positive. Med tre-fire maskiner samtidig på byggeplassen, så merkes det godt på arbeidsmiljøet. Maskiner som kaldstarter vinterstid spyr ut eksos. Men her finnes ikke diesellukt. Ikke en gang når du fyller. Skal jeg sammenligne lukten med noe, så må det være rekeskall. På miljøsiden er effekten stor. Men det er noe man ikke tenker på før du står midt oppe i det, sier Indahl.

Rent praktisk på byggeplass innebærer fossilfri-regimet oppfølging og klare rutiner. Den fossilfrie sonen er tydelig merket og avsperret med kjetting. Det er adgang forbudt for alle kjøretøy på vanlig drivstoff.

– Utenfor denne sonen kan man imidlertid parkere biler, levere varer og grave grøfter uten å tenke på kravene til fossilfritt. Det er litt rart, men slik er det nå en gang lagt opp. Fra innsiden kreves mer oppfølging og adgangskontroll. Vi har brukt mye tid på å presisere hva fossilfritt betyr. Men bortsett fra litt innkjøring i starten, har vi ikke hatt noen større problemer.


Den fossilfrie sonen som byggeplassen utgjør er merket og avstengt for alle kjøretøy som ikke går på biodrivstoff.

Daglig leder i Narvik Eiendom, Thomas Nystad, forteller at de likte Constos initiativ om å kjøre prosjektet fossilfritt.

– Bransjen er i stadig endring og det stilles stadig krav med tanke på miljø. Vi som byggherre er veldig glad for at entreprenøren kom med initiativet og at CONSTO er en aktør som ønsker å bidra på endring i bransjen, sier Nystad til Anbudet.

Han sier at avgjørelsen verken har påvirket byggetid eller kostnader nevneverdig.

– Er det store prosjekt vil det nok kreve et større arbeid i forkant slik at man vet at man faktisk klarer å skaffe aktører som leverer på disse vilkårene. Færre tilbydere vil nok kunne ende med økte kostnader, her handler det om at bransjen ønsker endring om omlegging. Da er det positivt at CONSTO gjør seg disse erfaringene med mindre prosjekter i startfasen. Jeg vil tro at på sikt vil dette være et stort fortrinn for underleverandører, som kan oppfylle krav til for eksempel fossilfri byggeplass.

– Hva betyr det markedsføringsmessig å kunne smykke seg med et miljøvennlig prosjekt?

– Det er svært positivt og passer svært godt med den grønne fargen til KIWI. Men vi vil nok ikke se denne effekten før prosjektet er ferdigstilt og man kan benytte dette i markedsføring både for Narvik Eiendom som utvikler og som KIWI som butikk, sier Nystad. Og legger til:
– Fra en eiendomsutviklers perspektiv, ser vi eksempel i andre utbygginger som oppnår miljøsertifisering, at man klarer å selge dette inn som en merverdi ovenfor bevisste leietakere. Man vil da ha et konkurransefortrinn i kampen om leietakerne.

Anleggsleder Eirik Indahl oppfordrer andre entreprenører i nord til å utforske fossilfrie muligheter framover.

– Det handler om diskutere miljøprofilen med byggherren tidlig i prosjektet. Klargjøre hvilke utfordringer det byr på, og at fordelene med å delta i dugnaden oppveier ulempene. Det er fullt mulig å gjennomføre nesten hvilket som helst prosjekt på den måten. Jeg tenker også at jo større prosjektet er, jo større rom er det for å heve nivået og kjøre fossilfritt. Så vil det alltid være en diskusjon om hvor effektiv biodieselen er. Men dette blir hverdagen framover. Det er bedre å hoppe i det og være med på å påvirke framtiden selv.

 
Consto Nord bygger nye butikklokaler for Kiwi på oppdrag fra Narvik Eiendom. Bygget er på 1.200 kvadratmeter og er en kontrakt på 30 millioner kroner. Kiwi skal etter planen åpne dørene 15. Oktober.