I det digitale førersetet

– Dette er helt genialt! 

Prosjektingeniør Adrian Masvik i Kivijervi Entreprenør peker ivrig på nettbrettet, der han viser fram en virtuell 3D-modell av transformatorstasjonen som Statnett skal oppføre på Skillemoen utenfor Alta. 

Mens vi står på anleggsområdet kan Masvik med enkle trykk manøvrere rundt og gjennom det prosjekterte bygget, helt ned til den minste skrue og rørgjennomgang. Framgang og endringer oppdateres umiddelbart, noe som gjør det enkelt å kontrollere at alt går etter planen. 

– I dag har vi blant utført en del malerprosjekter. Her kan jeg fylle ut noen sjekklister og se at alt gikk greit. Under punktene på sjekklista kan du legge til en hjelpetekst slik at guttene ser hva som eventuelt må utbedres, noe de synes er veldig kjekt. De får en grundigere gjennomgang på det de gjør og kan hente ut ferdige tegninger rett på mobilen, sier han. 

Lengre bort utføres graving for kjerneboring og rørlegging til anlegget. 

– Her kan vi bruke modellen til å gå inn på rørene og se hvor høyt de kommer i forhold til bakkenivå. Da kan vi enkelt beregne hvor langt ned vi må gå. Det er et fantastisk verktøy for å dokumentere kvalitet under utførelse og planlegging, sier Masvik.

Prosjektingeniør Adrian Masvik i Kivijervi Entreprenør.

Byggebransjen står midt i et paradigmeskifte, der papir og analog samhandling i stadig raskere tempo blir erstattet av ny teknologi og digitale kommunikasjonsplattformer. I vår landsdel har entreprenørene i Alta ligget i front av utviklingen, mye takket være NESOs pilotprosjekt innen BIM, som startet opp i 2016. Og aller fremst ligger trolig Kivijervi Entreprenør. Bedriften, som markerte sitt 30-årsjubileum i fjor, har satset tungt på digitalisering og har i løpet av få år endret arbeidsmåten fundamentalt i hele organisasjonen. 

– Min far har alltid vært opptatt av å tenke nytt og ta i bruk nye muligheter, spesielt ny teknologi. Det har vi prøvd å videreføre. Samtidig ligger det nok også en relativt sterk personlig interesse for gadgets og teknodingser til grunn, sier daglig leder Eirik Kivijervi. 

Han forteller at de relativt tidlig så den digitale revolusjonen som ville treffe byggebransjen, som han tradisjonelt mener er treg og ikke nødvendigvis lysten på omstilling. 

– Selve byggemetodene har jo ikke endret seg vesentlig og det er veldig behagelig å gjøre ting slik de alltid har blitt gjort. Men i dag skjer det mye på industrialisering, der nye bygg kan produseres borte fra byggeplassen og deretter bli satt sammen. For oss var det naturlig å ligge framme og ha et engasjement rundt digitalisering av prosessene, sier han. Og legger til: 

– Det viktigste for meg har ikke vært de digitale verktøyene og hva programvaren heter. Det sentrale er måten vi jobber på. Vi skal ikke la programvare eller leverandører styre hvordan vi jobber. Det er vi som skal velge de produktene og leverandørene som kan bistå oss i den jobben vi skal gjøre. 

Det første BIM-prosjektet i Alta unnfanget en unik samkjøring i den lokale bygg- og anleggsnæringen. Bedrifter som i utgangspunktet var knallharde konkurrenter satte seg sammen for å skape et digitalt løft i bransjen. Resultatet av dette er blant annet Smart Construction Cluster, etablert på tvers av alle aktører i byggebransjen og flere offentlige aktører. 

– Det er mye enklere og mindre ressurskrevende for det enkelte selskap når man tar i bruk ny teknologi sammen med andre. Det tror jeg alle i bransjen lokalt har nytt veldig godt av, sier Kivijervi. 

Bedriften har testet flere typer programvare før de endte opp med Dalux som 3D-verktøy. Der kunne de til slutt frigjøre seg helt fra datamaskinen og bruke smarttelefonen som det primære verktøyet på byggeplassen. 

– I løpet av to år kjøpte vi firmalisens som ikke legger bånd på noe. Her kunne vi leke og øve oss fritt, og det tror jeg var nøkkelen til å komme oss videre, sier Kivijervi. 

Han beskriver Dalux som et digitalisert prosjektverktøy hvor du både har prosjekthotell og 3D-modell. 

– I programmet kan du kommunisere med andre og dele filer. Alt som hører til prosjektet er integrert i prosjekthotellet og endringer blir oppdatert umiddelbart. 

Han forteller videre at kalkulasjon, oppfølging og fremdriftsplan kjøres i Byggoffice. 

– Neste steg blir forhåpentligvis at vi kan integrere også slike funksjoner inn i prosjekthotellet. Det fungerer greit i dag, men vi ser hele tiden forbedringspotensiale. Det positive med Dalux er at de har vært veldig offensive når det gjelder å oppfylle våre ønsker og behov. 

I likhet med flere andre i bransjen savner også Kivijervi at det kommer en felles standardisering for den videre digitaliseringen av bransjen. 

– Nå er det slik at alle jobber litt med hver sine metoder og verktøy. Skal man berede grunnen for dem som ikke har startet ennå og samtidig komme oss videre, bør det komme en standardisering av måten vi håndterer informasjonsflyten. Vi har jo standarder for alle andre elementer i byggebransjen, hvorfor skal vi ikke ha det innenfor digitale, spør han. 

– Utfordringen er samtidig at alt går fryktelig fort. Du må være svært fremoverlent for å henge med. Derfor er det desto viktigere at man har en klar digital strategi i bedriften. 

Kivijervi mener at en digital transformasjon av bedriften er helt avhengig av god forankring i ledelsen. 

– Det kan ikke bare overlates til de ansatte og forvente at man lykkes. For meg har det vært viktig å være en pådriver. Kanskje har det gått litt fort noen ganger. Vi har prøvd og feilet litt, men jeg tror vi har lært mye av prosessen. Dit vi er kommet i dag, føler vi at verktøyene gir oss en stor merverdi i prosjektene. Måten vi jobber på har blitt helt annerledes, ikke minst i forhold til prosjektoppfølging og kommunikasjon på byggeplassen sier han. 

Etter en forsiktig start har i dag samtlige ansatte i bedriften, helt  ned på lærlingenivå, et godt forhold til bruk av de nye verktøyene i hverdagen. 

– Du skal ikke mer enn fem år tilbake før kanskje 90 prosent av folkene våre var ganske skeptisk til disse verktøyene. Det har gradvis endret seg til at det er en like naturlig del av hverdagen som å bruke telefonen. Og fem år er ganske lite i denne bransjen. Vi ser at det forenkler hverdagen og gjør at folk føler seg mer inkludert. Enkelte synes det er så gøy at de bruker kveldene på å lære seg verktøyene, forteller han. 

Men hva skjer med miljøet og sosiale relasjoner på arbeidsplassen når kommunikasjon foregår gjennom skjerm og digitale notater og fysiske møter forflyttes til Teams og Skype? Det har ansvarlig for HR/marked og kommunikasjon i Kivijervi, Nina Furulund Eriksen, forsket på. I en rykende fersk masteroppgave om digitalt samarbeid, laget i samarbeid med Ida Marie Thomassen, har hun sett nærmere på hva digitalisering gjør med samarbeid og relasjoner. Oppgaven er skrevet for Kivijervi Entreprenør og basert på intervjuer med hele prosesskjeden i bedriften. 

– Det vi ser at digitalisering endrer måten vi tenker på. Avstanden blir mye større og du får mindre tillit, som jo bygges gjennom nærhet, kommunikasjon og kroppsspråk. Vi ser også at digitaliseringen kan skape misforståelser og konflikter, der hverdagen blir veldig oppgaveorientert gjennom digitale beskjeder. I forhold til lederstilen er det derfor desto viktigere  å bli mer personorientert, sier hun til Anbudet. 

Kivijervi Entreprenør har iverksatt en rekke tiltak for å motvirke fremmedgjøring og dempe avstanden som oppstår gjennom digitalisering. 

– Blant annet har vi blitt bedre på å informere ut mot byggeplass, og vi har laget et årshjul med aktiviteter, både med og uten familie. Det har vært viktig å skape mer forståelse for hverandre. Nøkkelen til å lykkes er å erkjenne det som er problematisk og ta tidlige grep, mener Furulund Eriksen. 

– Vi kjører i tillegg flere internkurs, slik at digitaliseringen ikke bare skal bli et ledelsesprosjekt. Alle i organisasjonen er aktivt med i hele prosessen, legger hun til. 

– Innføringen av digitale verktøy endrer hele kulturen i bedriften. Da er det kjempeviktig å ha det mellommenneskelige med i kulturen. Det er viktig å få alle med og ta seg tid til de fysiske møtene. Folk trenger fortsatt klappet på skuldra, erkjenner Eirik Kivijervi. 

En annen ulempe ved å ligge i det digitale førersetet er at resten av verden ikke alltid henger like godt med. I startfasen opplevde bedriften enkelte pedagogiske utfordringer opp mot underleverandører. 

– I dag ser de fleste u-er nesten med en gang fordelen av å bruke slike verktøy. Avhengig av hvilken entreprenør de har jobbet for har de riktignok vært borti flere ulike verktøy, som kan være en utfordring. Programmene er likevel såpass like at det går bra. Det flyter bra i dag, sier Eirik Kivijervi. 

Han sier samtidig at det kan være store forskjeller på hvordan ulike byggherrer stiller seg til digitaliserte prosjektmodeller. 

– Det er mange ulike holdninger til den type verktøy. Enkelte sverger til mail og gamlemåten uansett hva vi sier, og noen føler kanskje at de gir fra seg litt av kontrollen hvis de lar entreprenøren administrere prosjektet på egen kjøl. Prosjektene flyter tyngre der ikke alle partene er med bruken av disse verktøyene. I andre prosjekter er byggherrene mye mer åpne og positive og ser verdien av det. Der flyter samspillet langt bedre. 

Nina Furulund Eriksen, Eirik Kivijervi og Ole Kristian Kivijervi foran en 3D-modell i Dalux, som er bedriftens primære digitale prosjekteringsverktøy i dag.

Ole Kristian Kivijervi poengterer at verkøty som Dalux bidrar til å sikre kvalitet i alle ledd og samtidig redusere usikkerhet. 

– Slik jeg ser det passer dette veldig dårlig for aktører som liker å være “kreative” når de lager prosjekter. De digitale modellene er et ærlighetens univers. De er basert på åpenhet og tillit og er 100 prosent gjennomsiktig på den måten at du forplikter deg fortløpende. Endringer blir oppdatert umiddelbart og alt er sporbart. Alle gjør et juridisk grep med en gang de endrer noe, noe som ufarliggjør hele prosessen. De aller fleste skjønner hvilke fordeler dette gir. 

Selv om veien til tider har vært kronglete, mener Kivijervi Entreprenør at en full digitalisering av bygg- og anleggsbransjen er uunngåelig og at fremtiden raskt vil innhente de som henger etter. 

– Jeg tror at de som ikke henger med på digitaliseringen vil slite med å rekruttere fagfolk de neste årene, mener Nina Furlund Eriksen. 

– For oss har det vært et paradigmeskifte som har gitt oss en fundamentalt ny metodikk og tilnærming til jobben. Å ta i bruk programmene er enkelt, det som tar tid å finne ut hvordan vi skal jobbe og få alle med oss, inkludert byggherrer og leverandører. Det er en lang vei som krever mye ressurser, sier Eirik Kivijervi. 

Han mener investeringen i tid og kompetanseheving har vært uvurderlig for bedriften. 

– Du investerer jo i en medarbeiderutvikling du ville fått uansett. Jeg tror at løftet organisasjonen har fått kan ikke måles i noe. I dag kan jeg faktisk ikke se at vi kunne gjort det på en bedre måte. Samtidig tror jeg det er viktig at man har en fase med prøving og feiling For å finne ut hva som er rett for din bedrift må du trå feil noen ganger.