Kjell Pettersen i portrettet: Lokalpatrioten som skaper og bygger

– Den følelsen når du lander en skikkelig storlaks, den kan nesten ikke beskrives. Mange laksefiskere går et helt liv uten å oppleve det. Jeg har lyktes en gang og det er nå 25 år siden, forteller Pettersen.  

De to siste årene har dessverre Tanaelva vært stengt for alt fiske grunnet masseinvasjon av russelaks. Men friluftsmannen som til daglig leder Mats-Hus AS i Tana lyser opp når han snakker om de største opplevelsene han har hatt i elva. Den magiske grensen som definerer storlaksen i Tana er på 20 kilo.  

– Jeg har vært nære flere ganger - jeg har fisket voldsomt mye! Men bare en gang har jeg bikket grensen. Laksen var på 20,6 kilo. Det er slik som setter seg i kroppen, slike opplevelser glemmer man ikke, slår Kjell fast. 

Stor søskenflokk 

Interessen fra friluftsliv har vært der hele livet. Han vokste opp som den nest yngste i en søskenflokk på sju. Kjell har fem søstre og storebror. 

– Foreldrene mine drev småbruk i Horma i oppveksten min. Å være en del av en stor søskenflokk var både godt og trykt. På den tiden var det også vanlig med store familier i de små bygdene i Tana. Jeg hadde en veldig fin oppvekst, sier Kjell.  

Horma ligger ca. 15 kilometer fra Tana bru, tettstedet som er administrasjonssenteret i Tana kommune.  

– Vi var mange som bodde der da, men nå er det ikke så mange igjen. Horma er en samisktalende bygd, og mitt morsmål er samisk, forteller Pettersen.  

– Språket er jeg veldig opptatt av å ta vare på. Vi bruker språket veldig aktivt Mats-Hus. Over halvparten av våre ansatte er samisktalende, og vi ønsker at man skal snakke samisk i bedriften med de man vet kan samisk. På den måten er vi med på å bevare språket, legger han til.  

Friluftsliv 

Kjell var et aktivt barn med mye energi. Han trivdes godt med å være mye ute, både sommer og vinter. 

– Hobbyene jeg har den dag i dag, er noe jeg har med meg hjemmefra. Hvordan man vokser opp, tror jeg har mye å si for hvilke interesser man får. For meg betyr laksefiske og jakt veldig mye, forteller Pettersen.  

Han startet med fisking fra elvebredden, men allerede som 8-åring rodde han alene på elva.  

– Den første laksen på 2-3 kilo fikk jeg som 9-10 åring, forteller Kjell ivrig.  

Den første laksen over 10 kilo glemmer han aldri.  

– Det var sommeren jeg fylte 13 år. Jeg rodde alene, men klarte å få den med inn til land. Da var jeg eventyrlig stolt, jeg kommer aldri til å glemme den følelsen. Den gang var det en lokal oppkjøper som kjøpte både laks og multe for videresalg, og jeg solgte fisken til han for det som den gang for meg var å regne som enorme summer. Det er nok den best betalte jobben jeg noen gang har hatt, selv den dag i dag, gliser Pettersen.  

I barndommen gikk gjerne hele sommeren til laksefiske, om høsten sto bærplukking på agendaen. 

– Etter hvert har jeg lært at det var matauke. Da var hele storfamilien med og vi kunne bo en uke av gangen i telt i bær-sesongen. Det trives jeg godt med, i hvert fall frem til jeg ble tenåring, mimrer Kjell.   

Kjell Pettersen med storlaksen han fanget i Tanaelva i 1998. – Slike opplevelser glemmer man ikke, fastslår Pettersen.

Første jobb 

Han fattet også tidlig interessen for bygging, og som barn hadde han stadig nye prosjekter på gang. 

– Det naturligste å bygge for meg den gang var lavo. Vi laget staurer selv, som riktignok ikke ble så høye som de burde vært. Vi brukte kraftforsekker til duk, og var veldig fornøyde med resultatet. Men jeg kan love at når det kom regn, da ble vi våte. De kraftforsekkene holdt ikke vannet ute, slår han fast. 

– Etter hvert ble vi også så modige at vi fant ut at vi skulle fyre opp bål i lavoen. Veden var tørr og fin, men med lave staurer så endte det dessverre med at hele lavoen tok fyr og brant ned. Heldigvis gikk det bra, sier Kjell.  

Skolen husker han tilbake til som et sted han trivdes.  

– I hvert fall på barneskolen. På ungdomsskolen ble jeg mer skolelei, men jeg kom meg igjennom. 

Etter ungdomsskolen ivret han derfor etter å komme seg ut i arbeidslivet.  

– Min første jobb var på reinslakteri. Der var jeg en kort periode før jeg som 16-17 åring kom inn i byggebransjen. Det falt seg naturlig, jeg hadde både bror, en onkel og flere andre kjente i bransjen, forklarer han.  

Kjell trivdes godt i jobben som håndverker.  

– Jeg skjønte fort at å skape og bygge var det jeg ønsket å holde på med. Jeg har stortrivdes med det fra første dag, sier Pettersen.  

I 1988 tok han fagbrevet som tømrer, og ikke så mange år etter valgte han sin vei videre på teknisk fagskole i Trondheim.  

– Det trivdes jeg også godt med, det var artige år. Det skal sies at jeg stort sett har trivdes uansett hva jeg har holdt på med. Jeg er nok ganske tilpasningsdyktig, sier Pettersen. 

Familie 

Men med familie måtte det også bygges hus. Planleggingen startet i november 1994, og nøyaktig ett år senere var huset innflytningsklart.  

– Huset bygde jeg selv med god hjelp fra familie og venner. Ann-Merethe planla, tilrettela og malte. Vi var et godt arbeidsteam, slår han fast, og skryter av kona: 

– Ann-Merethe er ikke bare kjæresten eller kona mi, hun er også en veldig god samtalepartner. Hun kan nesten både våre psykolog og fastlegen min også til tider - det er det ikke alle som kan slå i bordet med, ler Kjell. 

– Hun er også en veldig snill person. Jeg har vært heldig, slår han fast. 

Kjell skryter også av de to bonusdøtrene som nå har blitt voksne.  

– Det er to veldig oppegående jenter. Jul og andre høytider er de fortsatt sammen med oss. Den ene bor i Tana og den andre i Oslo.  

Uvanlig elghund 

– Hunden var ikke gammel når trening mot å bli jakthund startet. Kiva ble godkjent som ettersøkshund og ekvipasje i 2013, og fikk toppkarakter i blodspor og ferskspor. I løpet av ni år har vi felt mange elger takket være storpuddelen Kiva sine egenskaper som jakt- og ettersøkshund, slår Kjell stolt fast.  

Mats-Hus 

I 1998 fikk Pettersen et spennende jobbtilbud fra Mats-Hus AS, etter å ha vært i kontakt med daværende daglig leder på et oppdrag. Kjell fikk tilbudet om å bli prosjektleder.  

– Det hørtes spennende ut å få jobbe på litt andre måter. Både med større bygg og mer folk, sier Pettersen.  

– Men det var ikke veldig fett i bransjen på det tidspunktet, vi jobbet hardt for å få det til å gå rundt, minnes han. 

Etter hvert fikk han tilbudet om å bli aksjonær og daglig leder. I 2002 tok han over ledelsen i bedriften. 

– Det var tre eiere, og jeg fikk mulighet til å overta en eierandel på 40 prosent. Da måtte jeg gå noen runder med meg selv, for jeg trivdes i utgangspunktet veldig godt med å være prosjektleder, sier Pettersen.  

Kjell gir de beste skussmål til kollegaene sine i Mats-Hus. – Alle har stor arbeidslyst. De er som meg, de elsker å skape, sier han.

Men til slutt valgte han like fullt å si ja. Hva som var motivasjonen, er han tydelig på.   

– Det var å sikre arbeidsplass til meg selv og de rundt meg. Jeg ville bygge en bedrift med god økonomi for å kunne stå han av også i tøffe år - slik som vi opplever det nå. Å vokse for å bli stor var ikke i mine tanker. Det at de andre i bedriften viste meg tillit var også viktig for meg, sier Pettersen.    

Solid grunnmur 

I løpet av få år bygget Pettersen en solid grunnmur for Mats-Hus AS. Tana har hele veien vært deres base.  

– Jeg har vært leder i over 20 år nå, og det har gått veldig bra vil jeg si. Jeg er veldig stolt av hva vi har fått til med våre folk. Mange har vært med oss fra de var lærlinger, sier Kjell. 

Når han ser tilbake på karrieren sin, er noe av det han er mest fornøyd med at han lyktes med å bygge opp en buffer for bedriften relativt raskt etter at han overtok som leder. 

– Vi hadde utfordringer da jeg kom inn som daglig leder. Jeg satte meg et mål om å bruke så kort tid som mulig på å skaffe oss en buffer på en million. Vi måtte skaffe oss litt armslag slik at vi kunne ta ut ferie uten bekymring, og ha trygg økonomi i perioder med mindre tilgang på jobber.  Å få en buffer var derfor det første målet. Det var en stor opptur å lykkes med det. Man blir tryggere på seg selv når man ser at ting går som man håper. Det ga rom for å se fremover og sette nye mål, sier Pettersen.  

Gjennom et langt arbeidsliv som leder har Kjell opplevd mange oppturer, men også nedturer og sorg. I sin tid som leder har han to ganger opplevd at bedriften har blitt hardt rammet med å miste unge kolleger. 

– Det har vært utrolig tungt og trist. Det går inn på oss alle og preget oss hardt. Det gjør noe med folk å stå i tung sorg. Samtidig har vi opplevd et veldig samhold i bedriften. Vi brukte mye tid sammen, møttes og pratet, forteller Kjell.  

Prosjekter 

En av de som har vært med Kjell på hele veien i Mats-Hus er Tom Tapio, som har vært ansatt i bedriften helt siden oppstarten i 1993. Sjefen har han bare godt å si om.  

– Kjell har vært og er en fantastisk sjef. Han er ærlig og real. Han er alltid saklig, selv når noe går oss imot. Vi har selvsagt hatt våre diskusjoner oppigjennom, men vi blir alltid enige. Kjell er flink til å regne på jobber for oss, og til å involvere oss andre i lederleddet, sier Tapio.  

Gjennom sine 20 år som leder for Mats-Hus har Pettersen sammen med sine kolleger fått være med å sette sitt preg på Øst-Finnmark. Bedriften har bygget flere flotte signalbygg lokalt, deriblant Indre Finnmark tingrett. 

– Den bygde vi 2004. Det er et helt spesielt arkitekttegnet bygg, som er både skrått, skjevt og skakt. Det er også et bygg man ser ofte på TV. Det var veldig artig å bygge, og på det tidspunktet hadde vi ikke så mye erfaring med det som for oss var et stort, komplisert bygg. Men da fikk vi virkelig benyttet kompetansen til de som hadde jobbet noen år i bedriften, og det ble veldig bra, slår Pettersen fast.  

– Noe jeg også er glad for at vi fikk utfordre oss på, var et svært samdriftsfjøs på 1600 kvadratmeter i nabobygda i 2006. Prosjektet inneholdt i tillegg også flere siloer og garasje, mimrer Kjell. 

Han trekker også frem flerbrukshallen i Tana, Tana Bru skole, Tana Svømmehall og flere oppgraderinger på Deatnu Sàmeskuvlla /Tana sameskole, som eksempler på bygg bedriften står bak.  

– I 2020/2021 bygde vi også et stort verksted, utstillingshall og butikk for Frode Utsi AS, som er en stor snøskooter- og ATV-forhandler her i Tana, legger han til.  

Lærlinger 

Kjell er lokalpatriot. At han har et stort hjerte som banker for Tana skal det ikke være tvil om. For Kjell har det derfor alltid vært viktig å jobbe for at også neste generasjon håndverkere skal finne veien til yrket i hjembygda.  

– Det har nesten ikke gått et år uten at vi har hatt lærlinger i bedriften. Jeg var faktisk den aller første som meldte på en lærling til NESO Lærlingeskole i sin tid - det er litt gøy, sier Mats-Hus-lederen. 

Å stille lærlingeplass til de som vil inn i yrket har også vært viktig for å få folk til å bli i bygda, slår han fast.  

– Ved å gi et tilbud, har vi klart å få folk til å bli her og etablere seg. På småsteder som Tana mister vi ungdommene om vi ikke har noen muligheter å tilby dem, sier Pettersen.  

Selv har han vært opptatt av å legge til rette for at lærlingene skal få muligheten til å lære av de med erfaring på arbeidsplassen. 

– Mange vil jo helst arbeide med folk på sin egen alder, men jeg har vært tydelig i mine anbefalinger. For å bli en god håndverker selv, bør man jobbe med folk som har mye erfaring å dele, sier Pettersen.  

Flere av hans tidligere lærlinger jobber fortsatt i bedriften. Andre har gått videre og startet egne foretak.  

– Det ser jeg utelukkende på som fint. At folk som har gått i lære hos oss klarer å skape sin egen fremtid, det synes jeg er herlig å se, sier han.  

Tøffe tider 

I Mats-Hus har de merket godt at det har blitt mindre å gjøre under og etter at korona stengte ned landet i 2020.   

– Nå er vi 15 ansatte, på det meste har vi vært nærmere 30, forteller Kjell.  

– Det kan snu fort i vår bransje, men vi merker at det er færre jobber å regne på. Ikke bare her i Tana, men over hele Øst-Finnmark, mener han.  

– Vi har måttet tenke nytt og skru aktiviteten litt ned. Akkurat nå jobber vi med et sykehjem i Vadsø hvor vi gjør rivearbeid på nesten 1000 kvadratmeter. I tillegg jobber vi med leiligheter i Tana for et eiendomsselskap, forteller Pettersen.  

I slutten av oktober så han ganske mørkt på 2024, men så fikk Mats-Hus landet en avtale som sikrer dem jobb ett år frem i tid hjemme i Tana.  Dermed ser ting straks lysere ut. 

– Dersom man har «styggen på ryggen» og ikke har folk med seg, da får man ikke jobber heller. Men heldigvis har vi i Mats-Hus både faglærte, ufaglærte, byggeplassledere, anleggsledere og prosjektleder som alle viser stor arbeidslyst. De er alle dyktige og interesserte i jobben sin. De er som meg, de elsker å skape. Når det er sånn, da må man bare regne og regne til man får jobb, slår Kjell fast.   

At det har kommet en korreksjon i markedet synes han ikke er unaturlig, etter mange gode år for bransjen. 

– Utviklingen, hvor alt bare har gått oppover over mange år, har vært unaturlig. Tilgangen til penger har vært stor, alt kan ikke bare kjøpes og belånes i det uendelige. Korreksjonen måtte komme, det tror jeg kan være både sunt og riktig, sier Pettersen.

Mye ugjort 

Neste år fyller han 60 år, uten at Kjell har begynt å speide mot slutten av sin arbeidskarriere av den grunn.  

– Man kan jo alle ha dårlige dager – det tror jeg man har uansett hva man jobber med. For meg har det aldri vært noe alternativt å finne meg noe annet å gjøre, sier Kjell.  

– Jeg har enda mange gode år foran meg og mye ugjort. Så lenge jeg er frisk og rask ser jeg for meg å fortsette å jobbe, avslutter han.