Sortland Entreprenør og Karstein Kristiansen Entreprenør: Bygger romhavn sammen!

– Det artigste med prosjektet er at dette ikke er gjort før, sier daglig leder i Sortland Entreprenør, Andreas Einejord.

– Her er det mye nybrottsarbeid både for oss, prosjekterende og byggherre. Det er et unikt prosjekt og et unikt samarbeid, fastslår daglig leder i Karstein Kristiansen Entreprenør, Kjetil Rønning Hansen.

Sammen har de to entreprenørene i Vesterålen utviklet et samarbeid under fellesnavnet SEKK. Gjennom dette skal de gjøre byggearbeidet i første fasen av romhavnutbyggingen til Andøya Spaceport på Nordmela på Andøya. I tillegg står den lokale maskinentreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) for deler av prosjektet.

Det er Andøya Spaceport som er byggherre, og som signerte samspillskontrakt med de tre entreprenørene i november 2021.

– Det er et komplisert og unikt prosjekt som vil vekke oppsikt utenfor landegrensene, og innsatsen til entreprenørene og underentreprenørene vil ha alt å si for det ferdige resultatet, uttalte byggesjef Henrik Strøm i Andøya Spaceport i en pressemelding da avtalen ble kjent.

Utbyggingen omfatter følgende i første fase:

• Oppskytingsplattform med tilhørende konstruksjoner og fundamenter som bygges av LNS. De henter også ut masser fra et uttak i nærheten, og gjør grunnarbeidet for alle byggene i prosjektet.
• Sortland Entreprenør skal bygge en klargjøringshall for montering, integrering og testing av satellitter og bæreraketter.
• Karstein Kristiansen Entreprenør er i gang med å bygge kraftstasjon i tilknytning til oppskytingsområdet, og skal også bygge oppstillingsplass for diverse utstyr. Like før sommerferien var de i ferd med å ferdigstille det midlertidige kontrollsenteret, som oppskytingene skal styres fra. Dette er av sikkerhetsmessige grunner plassert fire kilometer fra selve utskytningsområdet, ved grendehuset på Nordmela.

På anleggsområdet er det også etablert brakkerigger som alle tre entreprenørene benytter seg av.

Samarbeid

Bakgrunnen for at de to konkurrentene Karstein Kristiansen Entreprenør og Sortland Entreprenør, fant sammen, var omfanget prosjektet hadde i utgangspunktet.

– Da det først ble kjent at basen skulle etableres, var planene veldig store. Dette var så stort at vi innså vi ville ha problemer med å være med. For å få det til var vi avhengig av å ha en samarbeidspartner. Det var naturlig for oss å se til Sortland Entreprenør først. Sammen ville vi kunne ha den kapasiteten som byggherren så etter for å kunne vurdere oss som en aktuell aktør på prosjektet, sier Rønning Hansen.

– Samtidig som vi «sloss» om en del oppdrag og er sterke konkurrenter, er vi også gode kollegaer. Vi konkurrerer om anbud, men vi har hatt kutyme for å samarbeide og hjelpe hverandre. Det var naturlig for oss å snakke med dem, forklarer Rønning Hansen, og viser til at de to aktørene tidligere har leid ut arbeidskraft til hverandre, og utstyr.

– Vi har hatt samarbeid tidligere og det opplevdes trygt både å snakke sammen, og sondere om det var mulig å finne en løsning sammen for å være en tilbyder, sier Einejord.

Begge trekker frem eksempler der de har dratt veksel på hverandre tidligere.

– Det kan være seg lån av verktøy eller utstyr som vi ikke har selv, da kan vi ringe til Kjetil. Det er nok litt unikt her i Vesterålen, mener Einejord.

– Men samtidig så er det ofte sånn at vi har de samme utfordringene. Når de mangler folk, gjør vi det også. Men har vi ikke toppene helt samtidig, da kan man låne ut folk til hverandre, legger Rønning Hansen til.

Daglig leder Kjetil Rønning Hansen (til venstre) i KKE og daglig leder Andreas Einejord i SE har etablert fellesprosjektet SEKK, som krever tett samarbeid for administrasjonene. 

– Intensivt

Da de to entreprenørene begynte å sondere mulighetene for et samarbeid, var det med tanke på hele utbyggingen av Andøya Spaceport. Siden har prosjektet blitt delt opp, og bare det første byggetrinnet av prosjektet er igangsatt. De neste er ikke konkretisert foreløpig, men permanent administrasjonsbygg og flere oppskytningsplattformer er blant det som ligger i planene.   

– Da vi startet samarbeidet med håp om å få utbyggingen, var det med tanke på hele prosjektet som var skissert. Det vi gjør nå, er bare første del av utbyggingen. Det kommer en fase to etter hvert, som vi også vil konkurrere om, sier Rønning Hansen.

Avtalen om første byggetrinn signerte de i slutten av november 2021, siden har de jobbet intenst med prosjektet.

– I starten var planleggingsarbeidet ganske intensivt, vi har jobbet mye opp mot byggherre for å bli enig om nøyaktig hva som skulle leveres og prising av dette, forklarer Einejord.

Når vi besøker byggeplassen til romhavnen like før fellesferien, er det for det meste grunnarbeidet man har kommet i gang med. Men entreprenørene forventer å ferdigstille alle byggene innen utgangen av året.

– Planlegging og prosjektering har nesten gått parallelt med oppstarten. Det som har vært utfordrende for prosjektet, er at man har vært avhengig av en god del godkjenninger, tillatelser og dispensasjoner som offentlige etater skal svare opp. De har sine behandlingstider, og da har vi som entreprenører måttet avvente selv om vi kunne vært i gang tidligere, forklarer Rønning Hansen. 

Fordeler oppgaver

Prosjektsjef i SE Øystein Olesen har fått oppgaven med å lede samarbeidsorganisasjonen.

– Vi har en felles prosjektorganisasjon og et prosjektstyre i SEKK, vi rapporterer sammen til byggherre. På administrativt nivå må vi samarbeide tett for å få dette til å fungere. På byggeplassen har vi felles brakkerigger, som arbeiderne i alle tre selskapene skal benytte, forklarer Rønning Hansen.

Entreprenørene jobber likevel med hver sine bygg i prosjektet.

– Vi kom frem til at det på produksjonsnivå er best at vi tar oss av hver våre konstruksjoner i prosjektet. Siden vi ikke har stiftet et felles selskap, men valgt denne samarbeidsformen, ble det naturlig å gjøre det sånn. Det økonomiske grensesnittet vil også bli vanskeligere å håndtere om vi blandet oss, når vi ikke har fullt felles resultat og omsetningsansvar. Men vi har et avtaleverk oss imellom som gjør oss ansvarlig for hverandre, forklarer Einejord.

LNS sin avtale i prosjektet er skilt ut fra SEKK sin avtale.

– Det blir som en sideentreprise, men SEKK administrerer hele prosjektet, forklarer Rønning Hansen.

Så langt har samarbeidet gått veldig bra.

– Prosjektleder Øystein rapporterer om at alle har forstått oppgaven, og at alle bidrar likt inn. Det er litt av nøkkelen for å kunne produsere slik vi gjør nå, mener Einejord.

– Hadde vi sittet på hver vår pidestall og knivet med hverandre, hadde det blitt et langt prosjekt, skyter Rønning Hansen inn.

At de tre entreprenørene jobber sammen, gjør det mulig å gjennomføre første fase av utbyggingen såpass raskt.

– Vi er tre aktører inne nå som jobber parallelt med store ressurser, for å få dette til på så kort tid som byggherren ønsker. Da er man avhengig av et godt samarbeid. I en annen type entreprise ville det minst tatt tre ganger lenger tid å fullføre, mener Rønning Hansen.

På byggeplassen er arbeiderne både fra Karstein Kristiansen Entreprenør og Sortland Entreprenør i sving. Her er fra venstre: Roger Røsnes Novstad, (SE) Jørgen Rønning Hansen (KKE) og Erik Novstad (SE).

Utfordringer

Som i alle andre prosjekter dukker det opp utfordringer underveis. De to lederne har vært beviste på å handtere disse raskt – og på riktig nivå i organisasjonen.

– Noen ganger må vi bare ringe hverandre, og drøfte ting oss imellom før ting eskalerer. Det tror jeg har vært en nøkkel for at vi har det så trivelig sammen, sier Einejord.

– Det er også viktig at vi unngår konflikter nedover i prosjektet og organisasjonene. Ting må løftes til rett nivå, slik at man får gjort avklaringer og formidlet tydelig hva som gjelder nedover i organisasjonene. Vi må tørre å snakke om de utfordringene vi møter på, slik at det ikke oppstår konflikter. Krangling er ressurskrevende, fastslår Rønning Hansen.  

- Vi holder statusmøte hver 14. dag. Vi, byggherre og LNS, så dette er vi veldig beviste på, legger Einejord til.

Unikt prosjekt

Å bygge en romhavn er ikke hverdagskost for noen norske entreprenører, og lederne i SE og KKE legger ikke skjul på at oppdraget er spesielt for dem.

– Det er unikt prosjekt, også med alt som skjer rundt det. Vi håper dette skal få en spinnoff-effekt, og at denne virksomheten også kan trekke med seg andre prosjekter til Andøya og Vesterålen, sier Rønning Hansen.

Romhavnen på Andøya blir faktisk den første basen av sitt slag på europeisk jord. Regjeringen ga i fjor blant annet 365 millioner kroner i finansiering til Andøya Spaceport.

– Dette skal bli den første oppskytingsbasen for satellitter i Europa. Sluttprosjektet blir noe helt unikt. Vi har jobbet mye for å finne gode løsninger, og da har det vært godt å ha kompetansen til to entreprenørfirmaer å spille på. Andøya Space har også bistått med å hente kunnskap fra sine kunder og leverandører. Vi har også måttet jobbe med å trekke prosjektet «ned på jorda», sier Einejord, og forklarer hva han mener med det:

– Vi skal bygge en stålhall og de skal bygge en kraftstasjon, det har vi kompetanse til. Det er hva det skal brukes til etterpå som gjør det unikt. Mye av det vi gjør er normale konstruksjoner, men så er det noen som er helt spesielle også. Da mener jeg det var lurt både for oss og byggherre at vi valgte en samspillavtale, sier Einejord.
Mange underleverandører er også i sving på byggeplassen, her ser vi rørleggere fra Nilsson Haras sammen med KKE sine representanter.

Lokal verdiskapning

Begge entreprenørene er opptatt av lokal verdiskapning, noe de prioriterer høyt på dette oppdraget.

– Andre aktører kan komme inn, gjør jobben og drar igjen. Vi er aktører som er opptatt av verdiskapning og bolyst lokalt, oss møter de igjen på butikken etterpå, påpeker Einejord.

– Det er sunt å ha konkurrenter, og vi er begge opptatt av at man skal konkurrere på like vilkår. I vårt hode er det bedre at vi lokalt både kan konkurrerer og samarbeide, enn at det skal komme store, sentrale aktører å ta alle de store jobbene, legger Rønning Hansen til.

På prosjektet har de også mange lokale underentreprenører i sving på de ulike delene av prosjektet: Hålogaland Element har levert brakkene til det midlertidige kontrollsenteret. Sveis og Maskinteknikk på Sortland leverer stål, Andøy Installasjon bistår på det elektriske, og rørlegger er Nilsson Haras, som har kontorer både på Andøya og Sortland.

Konkurrenter

Både Sortland Entreprenør og Karstein Kristiansen Entreprenør er klare på at samarbeidet har fungert så godt, at det frister å gjenta suksessen.

– Det vil jo være prosjektets art som vil avgjøre om det blir aktuelt igjen, men erfaringene vi har gjort oss gjør det ikke mindre aktuelt å samarbeide i fremtiden. Ting som fungerer er lov å gjenta, slår begge de daglige lederne fast, men understreker samtidig at de først og fremst fortsatt er konkurrenter.

– I utgangspunktet kjemper vi om mange av de samme jobbene, og vi må forholde oss til de konkurransereglene som gjelde, påpeker Einejord.

– Det er en unik situasjon at vi i dette prosjektet sitter og deler på alt, samtidig som vi sitter og regner mot hverandre på andre oppdrag – og sånn må det være også i fortsettelsen, samstemmer Rønning Hansen.

Hvorfor bygger man en romhavn i Norge?

Andøya Space har vært et senter for oppskytning av forskningsraketter i seksti år. Disse rakettene sendes opp i atmosfæren, gjør sine målinger og faller ned igjen etter 15-20 minutter. Rakettene forsker på nordlys, romvær, atmosfærestøv og mye mer. Andøya ble valgt på grunn av sin gunstige plassering i forbindelse med nordlyset, og tilgangen på Norskehavet hvor rakettene faller ned etter endt ferd.

– Den største forskjellen mellom forskningsraketter og satellittbærende raketter er at sistnevnte skal opp i mye større hastigheter, sier byggesjef Henrik Strøm. – De fleste forskningsrakettene flyr med hastigheter på omtrent 5 – 6 000 km/t mens satellitter må opp i minst 25 000 km/t for å komme ut i bane rundt Jorden. Det krever større raketter og andre typer oppskytningsramper enn vi har i dag, sier Strøm.

En romhavn er en base fra hvor raketter kan fly ut i bane rundt Jorden, og en av de store fordelene med Andøya er Norskehavet. – Fra Andøya så kan de satellittbærende rakettene fly ut i rommet uten å krysse andre lands landegrenser og uten å måtte ta dyre omveier, sier Strøm.

Daværende statsminister Erna Solberg og daværende næringsminister Iselin Nybø, uttalte følgende på en pressekonferanse på Norsk Romsenter i Oslo i forbindelse med at regjeringen ga klarsignal til etableringen høsten 2021:

– Dette er en historisk dag for Andøya og for Norge som romnasjon. Andøya Space vil bli en motor i omstillingen av samfunnet på Andøya, og vil kunne gi et løft for hele Nord-Norge. Norge blir med dette et av svært få land som vil kunne skyte opp satellitter fra eget territorium. (Erna Solberg)

– Andøya Space forventer selv opp mot 150 nye arbeidsplasser i tilknytning til oppskytingsbasen. Dette er teknologi som er under utvikling og Nord-Norge får med dette flere spennende og moderne kompetansearbeidsplasser. Det er sterk konkurranse på området og kvalitetskravene er høye. Andøya må hele tiden utvikle seg for å følge med (Iselin Nybø).

Kilder: Wikipedia, romsenter.no, andoyaspace.no