At byggebransjen har vært og fortsatt er mannsdominert, er ingen hemmelighet. At bransjen i Nord-Norge får en stor utfordring med å rekruttere nok fremtidige fagfolk i de stadig mindre ungdomskullene, kan vi også slå fast. For Tre og Betong i Mo i Rana er det åpenbart at bransjen må jobbe for å nå bredere ut om man skal dekke etterspørselen fremover. 

 – Når man skal finne de beste hodene og hendene, kan man ikke bare lete i halve kurven. Vi må rekruttere fra hele befolkningen. Nå er bransjen vår rigget slik at den passer for alle som vil og har interesse for faget, man må ikke være stor og sterk for å være en dyktig tømrer. Vi er ute etter de beste folkene og mange av de er kvinner, sier prosjektleder Martin Lorentsen.  

Han mener det er mange fordeler med å få flere kvinner inn på byggeplassene. 

– Hos oss ser vi resultater både på arbeidsmiljøet og kvaliteten på det vi leverer. Jentene her viste tidlig både gode ferdigheter og holdninger som passer veldig bra i bransjen vår. Vi har gitt dem mye ansvar, og det har de håndtert helt utmerket, sier Lorentsen.  

Tre og Betong har de siste årene fått flere kvinnelige medarbeidere ute på byggeplass. Jentene selv opplever at de har blitt godt tatt imot. Fra venstre: Martin Lorentzen, Ane Krystad, Helene Hansen og Thea Lifjell. Til sommeren er det to år siden Helene Hansen (i midten) og Thea Lifjell (til venstre) tok fagbrev hos Tre og Betong. Ane Kydland (til høyre) har ett år igjen av sin læretid.

– God start 

Byggfakta.no skrev 8. mars en artikkel hvor de henviser til tall fra SSB. Disse viser at kvinner utgjør ni prosent av arbeidsstyrken i byggebransjen i Norge, men bare to prosent hvis man teller i produksjonen. 

Hos Tre og Betong er ca. 10 prosent av de ansatte i produksjonen i dag kvinner.  

– Jeg skulle gjerne sett at tallet var høyere, men det er en god start. Vi opplever at vi er blitt en attraktiv arbeidsgiver blant jenter, sier Lorentsen.  

Fra 1. juli 2021 slo lovverket fast at alle tarifferte byggeplasser med over 10 personer skal ha separate garderober og toaletter for kvinner og menn.

I Tre og Betong tok de for 7-8 år siden et viktig grep. De rigget seg med både herre- og damegarderobe i alle prosjektene, selv om de ikke hadde kvinnelige ansatte på byggeplassen på dette tidspunktet.   

– Det var et aktivt valg vi tok. Vi så at andre fag, som elektrikere og rørleggerne, hadde flere kvinner i sin bransje enn vi har. Vi skjønte at vi måtte tilrettelegge først, dersom vi skulle lykkes med å rekruttere kvinner. Det var også viktig for oss å kunne vise de som var på utplassering og hospitering at hos oss var det tilrettelagt for at alle som ville kunne jobbe her, sier Lorentsen.  

Tre og Betong har de siste årene fått flere kvinnelige medarbeidere ute på byggeplass. Jentene selv opplever at de har blitt godt tatt imot. Fra venstre: Martin Lorentzen, Ane Krystad, Helene Hansen og Thea Lifjell.
Martin Lorentsen er prosjektleder i Tre og Betong. De siste årene har han jobbet strategisk for å få flere kvinner på byggeplassene.

 Veien inn 

For bas og lærlingeansvarlig Helene Hansen, bas Thea Lifjell og lærling Ane Krystad har det vært viktig at arbeidsgiveren har vært bevisst på å legge til rette for dem. 

– At vi fikk egen garderobe, gjorde at vi føler oss godt tatt imot. Vi fikk en brakke med alle fasiliteter på plass fra første dag vi kom inn som lærlinger, sier Hansen. 

– Vi har også fått være med selv for å finne klær som er egnet og passer. At bedriften hadde fokus på dette fra start opplevde vi veldig positivt, sier Lifjell.   

– Det ville ikke vært særlig artig å jobbe i en bukse som var tre størrelser for stor, samstemmer Hansen.  

Lifjell og Hansen startet samtidig i Tre og Betong som lærlinger. 

Tre og Betong har de siste årene fått flere kvinnelige medarbeidere ute på byggeplass. Jentene selv opplever at de har blitt godt tatt imot. Fra venstre: Martin Lorentzen, Ane Krystad, Helene Hansen og Thea Lifjell.
Thea Lifjell er BAS hos Tre og Betong.

– Jeg lurte lenge på hvordan vei jeg skulle velge etter ungdomsskolen. Jeg interesserte meg for praktisk arbeid, men det var ingen av venninnene mine som skulle søke seg den veien. Til slutt var det likevel det som føltes mest riktig, sier Hansen. 

– Jeg har alltid visst at jeg ville ha et praktisk yrke, men var usikker på om jeg skulle velge elektro, rør eller tømring, sier Lifjell.  

Lærling Ane Krystad ble introdusert for yrket hjemme.  

– Jeg har vokst opp med en pappa som har snekret mye og som tok meg med på det. Selv om jeg syntes det var artig å holde på med, var også jeg usikker. Nå angrer jeg ikke, dette er rett vei for meg, sier Krystad, som er ett år inn i sin læretid.  

Tre og Betong har de siste årene fått flere kvinnelige medarbeidere ute på byggeplass. Jentene selv opplever at de har blitt godt tatt imot. Fra venstre: Martin Lorentzen, Ane Krystad, Helene Hansen og Thea Lifjell.
Ane Krystad er lærling hos tre og Betong.

Frarådet yrkesfag 

Selv om alle de tre jentene fant sin vei inn i yrket hos Tre og Betong, gjorde Helene Hansen seg en erfaring på veien som hun tror kan være en utfordring for mange unge jenter som er nysgjerrig på yrkesfag.  

– Jeg var skoleflink, slik mange jenter er. Hos rådgiveren på ungdomsskolen ble jeg derfor frarådet å velge yrkesfag. Det synes jeg er en veldig feil innstilling hos en rådgiver, yrkesfag skal ikke være for de som har dårlige karakterer, slår hun fast.   

Historien gjør Martin Lorentsen i Tre og Betong oppgitt.  

– Det er en håpløs og gammeldags tilnærming. Det viser bare at vi fortsatt må jobbe opp mot skoleverket, for å gi en bedre forståelse av alle mulighetene som finnes i byggebransjen, sier han.  

Startet samtidig 

Da Hansen og Lifjell startet læretiden var det ingen kvinnelige ansatte i Tre og Betong.  

– Det gjorde at det var litt ekstra trygghet i å være to sammen. Men jeg tror det ville gått bra uansett, alle har vært veldig imøtekommende og greie, sier Hansen.  

Lifjell samstemmer:  

– I utgangspunktet tenker man at det er litt skummelt med bare mannfolk, men vi har blitt tatt veldig godt imot.   

For bedriften var det fint å få muligheten til å rekruttere to jenter samtidig. 

– Det gjør det lettere å rekruttere nummer 3 og 4, når man allerede har et miljø, mener Lorentsen.  

– Vi var åpne med Helene og Thea på at dette var nytt for oss også, og at vi var avhengig av at de var med og bidro til at vi kunne bli en bra arbeidsplass som passet for alle. Det var viktig for oss at jentene fikk være med å utforme rutiner og handle inn arbeidsklær og sko som passet, i tillegg til at fasilitetene var på plass, sier Lorentsen.  

Hansen hadde en forventning om å møte et tøffere miljø enn det hun gjorde. 

– Jeg hadde trodde det skulle være litt hardere, siden det ikke var noen kvinner her fra før. Men det har gått veldig greit. Jeg tror bransjen mange ganger blir litt feil fremstilt, selv om det selvsagt kan være tøffere miljø i noen andre bedrifter enn det vi opplever, sier Hansen.  

Tre og Betong har de siste årene fått flere kvinnelige medarbeidere ute på byggeplass. Jentene selv opplever at de har blitt godt tatt imot. Fra venstre: Martin Lorentzen, Ane Krystad, Helene Hansen og Thea Lifjell.
Helene Hansen er BAS og lærlingesansvarlig i Tre og Betong.

– Jeg opplever at vi blir behandlet på samme måte som alle andre og at alle har vært supertrivelige så langt, samstemmer Krystad.  

Ansvar 

Til sommeren er det to år siden Helene Hansen og Thea Lifjell tok fagbrev hos Tre og Betong. I dag er de begge bas på hver sin byggeplass. 

– Jeg synes det er veldig stas at vi blir vist den tilliten, det sier oss at de er fornøyde med jobben vi har gjort så langt. Jeg synes også det virker som at alle som er innom byggeplassen synes det er greit å forholde seg til meg. Det hender at vi har folk innom, som ikke skjønner at det er meg de skal henvende seg til. De går til en av mine mannlige kollegaer, men da blir de sendt videre. Det er sikkert en omstilling for noen å forholde seg til en ung, kvinnelig byggeplassleder, men jeg har ikke møtt noen utfordringer knyttet til det så langt, sier Hansen.   

– Det er veldig artig å få på prøve seg som bas såpass kort tid etter fagprøven, samstemmer Lifjell, som har Ane Krystad som lærling på sin byggeplass. 

–Det fungerer veldig bra med Thea som bas, smiler Krystad.  

Hansen har også fått ansvaret for oppfølgingen av lærlingene i Tre og Betong.  

– Det er veldig spennende. Jeg er fortsatt ny i rollen, men synes det er veldig artig å få muligheten. Siden det er såpass kort tid siden jeg selv var lærling, har jeg friskt i minne hva jeg kunne ønsket mer oppfølging på. Når aldersforskjellen ikke er så stor, får man kanskje også en litt nærmere kontakt. Det er viktig at lærlingene kan ha tillit til meg og at de vet at de kan si ting uten at det kommer andre for øret, sier hun.  

– Utelukkende positivt 

For Tre og Betong har det vært utelukkende positivt å få jentene inn på byggeplass. I tillegg til de tre overnevnte har de nettopp fått på plass en ny kvinnelig lærling også.   

– Det forteller oss at vi nå er en attraktiv arbeidsgiver også for unge kvinner, så det er vi veldig glad for, sier Lorentsen, som årlig tar inn to til fire lærlinger. 

– Lærlingeordningen er vår viktigste kilde til rekruttering, slår han fast.  

– Vi har utelukkende positive erfaringer med å økte mangfoldet på arbeidsplassen, det har som nevnt hatt virkning både på kvalitet og miljø. De kvinnene vi har gir et særdeles godt inntrykk, også med at de ikke er redde for å ta ansvar, roser han. 

Lorentsen mener et viktig aspekt med større mangfold er bedre trivsel for alle. 

– Vi har tidligere sett at ikke alle guttene som kommer inn her var like komfortable med den litt gammeldagse sjargongen man kan møte i bransjen, men det er ikke alltid like lett å si ifra om det. Når det kommer flere jenter inn, dør den uønskede kulturen mer og mer ut. Miljøet blir bedre for de yngre guttene også, konstaterer han.   

Tre og Betong har de siste årene fått flere kvinnelige medarbeidere ute på byggeplass. Jentene selv opplever at de har blitt godt tatt imot. Fra venstre: Martin Lorentzen, Ane Krystad, Helene Hansen og Thea Lifjell. Fra venstre: Helene Hansen, Ane Krystad og Thea Lifjell. 

– For slapt 

At det fortsatt er så lav andel kvinner i byggebransjen, tror han har flere årsaker.  

– Bransjen har et litt for slapt forhold til mangfold, man har ikke fått øynene godt nok opp for gevinstene med å ha flere kvinner i arbeidsstokken, mener Lorentsen.  

– Man må ha et bevisst forhold til hvorfor det er bra med mangfold og legge til rette for å ha kvinner på arbeidsplassen. Jeg tror man må bekymre seg litt mindre og heller se på gevinstene, sier Lorentsen, og legger til: 

– Det vi ser på lærlingene, er at jentene ofte ligger et knepp foran guttene. Det er ikke til forkleinelse for noen, men vi ser at jentene ofte er mer ansvarsbevisste tidlig. Noen gutter som velger bygg- og anleggsfag, har kanskje gjort det fordi kompisene gjorde det. Jentene som har valgt denne retningen har ofte tatt et mye tydeligere valg. De er også ivrige på å vise at de hører hjemme i bransjen - det gir resultater, mener Lorentsen.  

Både han og de kvinnelige kollegene i Tre og Betong håper flere jenter vil finne veien til bransjen i årene som kommer.  

– At vi ikke er helt der vi bør være i forhold til søkertall enda, tror jeg handler mye om at informasjon om hvordan bransjen utvikler seg ikke når godt nok ut. Vi må få frem at bransjen passer for alle, uavhengig av kjønn, legning og hvor man kommer fra. Vi må komme dit at alle som har et ønske om å bli en dyktig håndverker får muligheten, sier Lorentsen. 

Også Hansen tror det må jobbes for å påvirke hvordan bransjen fremstår. 

– Det må jobbes med å endre inntrykket av at det er så tøft, hardt og grovt i byggebransjen, slik oppfatter ikke jeg at det er. Hvis man har interesse for faget, er det absolutt å anbefale, sier hun. 

Lifjell oppfordrer entreprenørene til å bli enda flinkere til å invitere inn ungdommene til bedriftene sine.   

– Jeg tror det er lurt å i enda større grad invitere skoleungdommen inn for å se før man skal ta valget. Slik det er nå tror jeg mange praktisk anlagte jenter velger rør eller elektro, fordi de tror tømring blir for tungt eller at miljøet er for tøft, avslutter hun.