I statsbudsjettet for 2023 reduseres oljepengebruken fra 2022 med 18,3 milliarder kroner. Den reduserte oljepengebruken er ment å bremse aktiviteten i økonomien, og møte den stadig økende inflasjonen. Bygg- og anleggsnæringen står fra før i en krevende tid, hvor sterk prisvekst, etterslep etter korona, strømkrise og renteøkninger er noen av faktorene er som spiller inn.

NESO  er bekymret for hvilke konsekvenser nedbremsingen kan få både på kort og lang sikt.  

– Nedbremsingen vi nå ser vil utvilsomt få konsekvenser, og det er grunn til å frykte hvordan dette vil slå ut. Bygg- og anleggsbransjen er Nord-Norges største distriktsnæring. Vi frykter oppsigelser, permitteringer og kunnskapsflukt fra bransjen om oppdragsmengden minker, sier NESO-direktør Karina Krane.

I statsbudsjettet ligger det i stor grad an til stans for nye prosjekter innen bygg og samferdsel, mens det prioriteres å ferdigstille påbegynte prosjekter og vedlikehold. Hos Statens Vegvesen vil det foruten de to OPS-prosjektene (Hålogalandsveien og Sotrasambandet) ikke være oppstart på nye veiprosjekter i 2023.

–  Det vil fremdeles være høy aktivitet og det vil bli bygd vei i hele Norge. Vår viktigste oppgave er å fullføre de prosjektene som er startet opp. Det er viktig at vi holder rasjonell framdrift i både små og store prosjekt, uttalte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i forbindelse med fremlegget av statsbudsjettet.

Arbeidsgiveravgift

Et av punktene i statsbudsjettet som NESO mener slår svært uheldig ut både for Nord-Norge og vår næring, er innføringen av en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for alle med inntekt over 750.000 kroner.

–  Regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift, rammer bygg- og anleggsbransjen hardt fordi det er en svært arbeidskraftintensiv næring, påpeker Krane.

– Det rammer Nord-Norge spesielt, fordi den forringer verdien av den differensierte arbeidsgiveravgiften.  I Nord-Troms og Finnmark vil man gå fra 0 til 5 prosent arbeidsgiveravgift. I resten av landsdelen vil store deler nesten få doblet avgiften for de som tjener over 750 000 kroner eller mer, legger hun til.  

Til sammen økes næringsbeskatningen med 41 milliarder i statsbudsjettet.

Diesel

På den positive siden kutter i statsbudsjettet dieselavgiften med over én milliard kroner, og kuttene vil primært komme anleggsbransjen til gode. Økte kostnader på særlig diesel har vært en stor utfordring i anleggsbransjen etter utbruddet av krigen i Ukraina.

– Regjeringen tar på alvor utfordringene bedrifter, anleggsbransjen og vanlige folk opplever i hverdagen med raskt økende priser. Vi foreslår derfor redusert veibruksavgift slik at samlede avgifter på drivstoff reduseres. Samtidig foreslår vi redusert grunnavgift på mineralolje, som senker prisene på drivstoff i anleggsvirksomhet og landbruk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.

Grunnavgiften på mineralolje foreslås redusert fra 1,76 kroner per liter i 2022 til 0,36 kroner per liter i 2023. Dette vil kun delvis bli motvirket av økt CO2-avgift, slik at samlede avgifter på anleggsdiesel reduseres.

– Dette er et svært viktig tiltak for bygg- og anleggsbransjen, som vi applauderer. Her i nord er det også lange avstander og store transportkostnader. Dette er viktig for landsdelen og distriktene, sier Krane.  

Nordland

NESO vurderer at Nordland kommer best ut av våre fylker i Statsbudsjettet. At Hålogalandsveien prioriteres er viktig, og E6 Søreleva – Borkamo i Saltdal er også prioritert med oppstart i 2023. Regjeringen foreslår å bevilge 653 millioner kroner til Avinor til bygging av ny lufthavn ved Mo i Rana, mens en milliard settes av til ny flyplass i Bodø.

Den store skuffelsen i Nordland er at E6 Megården – Mørsvikbotn ikke prioriteres. I mai var dette et av prosjektene som Statens Vegvesen hadde satt som klart til oppstart, og høyt på sin prioriteringsliste.