– Offentlige byggherrer må gis økonomiske tilskudd for å iverksette allerede planlagte prosjekter, sier Ruben Jensen. 

– Vi må ikke snuble rett før målstreken. Det vil være veldig synd om det skal bli bildet på hvordan corona-håndteringen framstår når historien skal skrives: Vi var veldige gode, veldig lenge, men snublet på oppløpet - i overgangen til en normal situasjon, sier Ruben Jensen. 

Han viser til at regjering og storting, da krisen inntraff for ett år siden, var tydelig og målrettet, med konkrete pakker og tiltak. 

– Best når det gjelder, heter det. At «krise» og «krisepakke» ikke preger nyhetsbildet på samme måte nå, betyr ikke at næringslivet ikke har behov for gode, målrettede tiltak. Tvert imot. Bygge- og anleggsnæringen gikk inn i pandemien med gode ordrereserver som har bidratt til å langt på vei opprettholde aktivitet og sysselsetting gjennom det siste året. Det er nå den største oppoverbakken starter for oss, og vi trenger indirekte hjelp til å komme over kneika. 

Halvparten av de norske kommunene har planlagte, men ikke igangsatte byggeprosjekter. En like stor andel av kommunene opplever at de økonomiske rammene er for små til å iverksette. 

Mange NESO-medlemmer har den siste tiden meldt at de opplever en taktskifte  i form av færre oppdrag å regne på, færre forespørsler og anbudskonkurranser. Disse signalene kommer nå til uttrykk i form av tall og prognoser som gjør NESO-sjefen bekymret. 

Torsdag gjenga nettstedet byggfakta.no tall fra et webinar NESO deltok på. Fra både KS, Prognosesenteret og bransjeorganisasjoner legges det fram tall som bør påkalle oppmerksomheten til de styrende myndigheter. NESO har sammenfattet noen av tendensene som skaper bekymring: 

  • Redusert ordretilgang 

  • Total nedgang: 8 prosent 

  • Kommuner og fylkeskommuner: - 13 prosent 

  • Samferdselsoppdrag: -16 prosent 

  • Lavere etterspørsel 

  • Færre utlysninger på doffin (anbud): 

  • 5 prosent i antall 

  • 22% prosent i verdi/kroner 

  • Størst nedgang i private prosjekter 

  • Fallende trend i antall nye rammetillatelser 

  • Redusert antall årsverk hos utførende entreprenærer i 2020, det forventes at denne trenden fortsetter 

  • Halvparten av kommunene opplever investeringsrammene som for lave 

  • Kun 75-82 prosent av planlagte kommunale prosjekter blir realisert 

  • Halvparten av landets kommuner har klare prosjekter som kan realiseres raskt hvis tilstrekkelig økonomi (utgjør til sammen cirka 7.000 prosjekter som beskrives som «gryteklare») 

  • I dag er det 17.000 ledige i bygg og anlegg 

  • Inkludert ringvirkninger, blir det 1.000 arbeidsledige for hver milliard bygg og anlegg opplever i redusert omsetning. 

– Bygg- og anlegg er den største fastlandsnæringen. Vi snakker om en motor for norsk økonomi som må holdes i gang. Jeg vil på det sterkeste oppfordre regjering og storting til å etablere målrettede, økonomiske tiltak som får de offentlige byggherrene til å gå i gang med planlagte og nye prosjekter. Det kan koste samfunnet om vi ikke gir kommuner, fylkeskommuner og statlige byggherrer økonomiske muskler gjennom øremerkede tiltak. Bare blant NESO-medlemmene i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark vil en reduksjon i aktiviteten på nivå med de aktuelle tallene (rundt 15 prosent nedgang), bety 2.000 nye arbeidsledige. Det vil være alvorlig. Og det vil sette arbeidet med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, mange, mange år tilbake i tid. Norge skal tilbake til normalen, og da trengs hver eneste fagarbeider innenfor bygg og anlegg for å sikre vekst og utvikling, sier Ruben Jensen, adm. dir. i NESO. 

– Kall det tiltakspakke, krisepakke, byggepakke, eller post-corona-pakke. Kall det hva du vil, bare vi får i gang en effektiv og aktiv motkonjunkturpolitikk der spesielt igangsetting av ferdig planlagte, offentlige prosjekter trekkes frem, appellerer Ruben Jensen.