Til tross for at bygg- og anleggsnæringen er den største distriktsnæringen i Nord-Norge og sysselsetter mange arbeidstakere, er ikke Nord-Norge prioritert. 

– Vi har fått bare smuler i statsbudsjettet. Vår næring har igjen fått en enda større bør å bære i forhold til utvikling og vekst. At man skal se til nord og satse i Nord-Norge er og blir bare tomme løfter, sier NESO-direktør Karina Krane.

Samferdsel 

I forhold til samferdsel mener hun det er spesielt skuffende at det heller ikke i statsbudsjettet for 2024 prioriteres penger til E45 Kløfta sør for Alta i Finnmark.

– Dette er svært skuffende, sier Krane, som også er styremedlem i Samferdselsforum Nord. 

– Denne strekning skulle vært prioritert i lang tid, men penger blir ikke bevilget.

Hun påpeker samtidig at en tredjedel av samferdselsbudsjettet går til tog.

– Lite av dette kommer vår landsdel til gode, påpeker Krane.

Hun viser til at pågående prosjekter, som eksempelvis Hålogalandsveien, ny flyplass ved Mo i Rana og flytting av Bodø Lufthavn har fått prioritet som forventet, men at det i liten grad iverksettes nye prosjekter.

– Det harmonerer dårlig med behovet som Statens vegvesen har avdekket i sin konsekvensutredning (KVU), hvor de anbefaler et konsept med kostnadsestimat på 184 milliarder. De enorme etterslepene på vedlikehold og utbygging innen transportsektoren i nord burde også være godt kjent fra tidligere, mener Krane.   

Noen lyspunkt finnes heldigvis.

– Det som kan trekkes frem som positivt er oppstarten på E6 (Megården – Sommerset) i Nordland, hvor en tredjedel av kostnadene bevilges. Samt bevilgningen til Trønder- og Meråkerbanen i Trøndelag, sier Krane. 

Byggeprosjekter – krise for boligbygging 

Med unntak av økt satsning på forsvaret i Troms og Finnmark, som gir nye utbygginger i regi av Forsvarsbygg, er det svært lite å juble for i nord.

– Nesten alle pengene til nye byggeprosjekter går til Sør-Norge. Her kan regjeringskvartalet nevnes som et eksempel. Det er med andre ord en stor skjevfordeling mellom nord og sør, påpeker Krane. 

Det gis heller ikke mye stimuli til boligbygging, som nærmest har stoppet helt opp både i Nord-Norge og landet for øvrig.

– Her må man dessverre forvente ytterligere konkurser og konsekvenser for vår næring. Et lite lyspunkt er at flere kan få lån fra Husbanken og økt tilskudd til boligtiltak i distriktene, sier Krane, som også gleder seg over at det er bevilget 75 millioner til The Whale i Andøy kommune.

– 20 millioner er foreslått i 2024, konstaterer hun.

Skatter og avgifter

I statsbudsjettet legges det opp til økt arbeidsgiveravgift og grunnrenteskatt på vindkraft.

– Vi vet at «lakseskatten» har gått hardt ut over byggenæringen. Mange av våre medlemmer mistet i fjor store kontrakter på grunn av dette. Grunnrenteskatten på vindkraft fremmer ikke utbygging, dette blir et paradoks når man mangler kraft og energi, mener Krane.

Hun reagerer også på at man heller ikke har fjernet den økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner.

– Det er skuffende og rammer næringen. At man øker innslagspunktet til 850 000 kroner er vel og bra, men dette skulle ha vært fjernet i sin helhet og pengene skulle ha vært brukt på utvikling. Denne avgiften rammer bygg- og anleggsbransjen spesielt hardt fordi det er en svært arbeidskraftintensiv næring, påpeker Krane.   

På den positive siden trekker hun frem at det kommer lettelser på eiendomsskatt i distriktene.

– Dette vil gjøre det lettere for bedriftseiere å foreta nye investeringer, mener Krane.