Andre kull i NESOs Topplederskole ble uteksaminert i sommer. Av 15 deltakere på skolen var det ekstra gledelig at en kvinne for første gang gjennomfører den gjeve lederutdanningen.   

– Det ville vært en løgn å si at det ikke var litt skummelt å ta fatt på kurset. Utover meg er det bare menn, de fleste med faglig tyngde og lang erfaring. Men fra dag én har det vært en fantastisk gjeng med godt samhold. Jeg ble veldig godt tatt i mot, sier Mari Johnsen til Anbudet. 

Johnsen er praktisk talt vokst opp i bransjen og familiebedriften BME Johnsen i Tromsø. Hun er økonomiutdannet og har flere års erfaring fra banknæringen. Det at hun kom tilbake til familiebedriften var ingen selvfølge.  

– Døra har jo alltid vært åpen, men tidligere så jeg ikke helt for meg en fremtid i bygg og anlegg. Men så blir man eldre og skjønner at bransjen ikke bare handler om spiker og betong. Det er en helhet, som Topplederskolen setter godt fokus på. Det handler i stor grad om mennesker og hvordan man skal lede andre. Det å bygge team og vektlegge styrkene til de enkelte ansatte er noe som inspirerer meg veldig, sier hun.  

Johnsen begynte i familiebedriften i januar 2019 og startet på Topplederskolen bare en måned senere. En skikkelig kickstart på karrieren i byggebransjen, med andre ord.  

– Generelt tror jeg ikke damer er klar over alle mulighetene i bygg og anlegg. For meg som fersk i bransjen har Topplederskolen vært en super mulighet til å bli bedre kjent med mangfoldet av bedrifter i ulike deler av landsdelen. Uansett geografisk tilhørighet oppstår de samme utfordringene i forhold til ledelse og hvordan du møter mennesker. For meg har det også vært en mulighet til bygge nettverk med folk som ønsker hverandre godt og som man kanskje kan samarbeide med senere.   

– Har utdanninga gitt deg noen svar på hva som kreves for å bli en dyktig leder?  

– Det handler vel først og fremst om å kjenne seg selv godt nok. For å utvikle andre må du først utvikle deg selv. Man må bare gjøre prosessen til sin egen og gjøre det best mulig ut fra egne forutsetninger.  

– Hva tror du er nøkkelen til å rekruttere flere jenter til bygg og anlegg?  

– Jeg tror det handler om å starte så tidlig som mulig, helst på ungdomsskolenivå. Ta ungdommene med ut og la dem se hvordan en byggeplass fungerer. Gi dem et godt innblikk i hva det vil si å jobbe som tømrer, betongarbeider eller prosjektleder for den del - i god tid før de skal velge videre retning. For mange jenter er det kanskje ikke helt naturlig å lese deg opp på hva tømring innebærer hvis du ikke har en medfødt interesse fra før, sier hun.  

Johnsen har ikke nødvendigvis tro på at separate garderobeløsninger og bedre tilrettelegging, som har vært i fokus den siste tida, er det beste lokkemiddelet for å få ungdom til søke tømrerlinja.  

– Det er jo en selvfølge at fasilitetene må ligge på plass i bransjen. Jeg tror i større grad det handler om å gå inn tidligere og vise hverdagen vår.  

– Har du selv endret syn på bransjen underveis i studieløpet?  

– Jeg er vokst opp i bransjen, men har blitt enda mer positiv til menneskene som er ute og jobber og står på. Det er lett å se for et utrolig bra miljø det kan være på en byggeplass.   

De første årene i BME Johnsen, som i dag har 17 ansatte, har hun fungert blant annet som HMS-koordinator og jobbet med oppfølging av personell. Etterhvert  er tanken at hun skal overta lederansvaret, forteller hun.  

– Jeg har helt bevisst vært litt potet den første tida. I HMS kan du være ute og se hvordan ting fungerer og bli kjent med folk. Samtidig får jeg jobbet med ting jeg er god på innenfor økonomi og forbedring av effektiviteten. 

– Ta ungdommene med ut og la dem se hvordan en byggeplass fungerer. Gi dem et godt innblikk i hva det vil si å jobbe som tømrer, betongarbeider eller prosjektleder for den del - i god tid før de skal velge videre retning, mener Mari Johnsen om rekruttering til faget.

Mari Johnsen, BME Johnsen. Mari Johnsen er praktisk talt vokst opp i familiebedriften BME Johnsen i Tromsø.