Even Solheim, Thomas Hansen og Ronja Nikolaisen Sørensen fullfører denne våren NESO Lærlingeskole, og kan gå opp til fagbrev.
– For meg var dette skoletilbudet nesten for godt til å være sant, sier Ronja.

Vi møtte de tre sisteårselevene på samling i Svolvær i slutten av januar, hvor vi tok en prat om hvordan det har vært å gå NESO Lærlingeskole. Til våren har alle fullført det fireårige skoleløpet til NESO, og er klare til å ta fagbrevet.

– For meg har dette skoleløpet vært kjempebra. Jeg har vist hele livet at jeg ville bli tømrer, og var klar for å komme meg ut i arbeid etter 10. klassen. Det fikk jeg muligheten til gjennom lærlingeskolen, og slapp dermed to seige år på skolebenken før jeg fikk gjøre noe, sier Even Solheim, som jobber for Kivijervi Entreprenør i Alta.

LES OGSÅ: Her får elevene betalt for å gå på skole

Ulike veier inn

Han ble først kjent med tilbudet til lærlingeskolen på YOU-messen i Alta.

– Så da sendte jeg inn en søknad, og det gikk veldig greit å få lærlingeplass, sier Solheim.

Thomas Hansen kom på sin side litt tilfeldig over skoletilbudet. Han så NESO-skiltet ved døren til Kanstad Trelast i Lødingen mens han gikk på ungdomsskolen, og googlet for å finne ut hva NESO var.

– Da kom jeg over informasjon om lærlingeskolen og valgte etter hvert å søke meg dit. Jeg tok selv kontakt med Kanstad Trelast for å få lærlingeplass, forteller Hansen.

Ronja Nikolaisen Sørensen hørte på sin side om tilbudet via en bekjent som gikk på skolen.

– Jeg hadde tenkt å gå bygg uansett, men syntes først NESO Lærlingeskole hørtes for godt ut til å være sant. Det er jo bare fordeler med å gå Lærlingeskolen. Lønn under hele utdanningen for det første, veldig lite skole for de som er skolelei og alle kostnadene dekket. «Whats the catch», tenkte jeg. Men det har ikke vært noen ulemper, det har bare vært fordeler med å gå lærlingeskolen, sier Nikolaisen.

LES OGSÅ: Rekordmange jenter på NESO Lærlingeskole

Stortrives på samling

Hun jobber til daglig for Peab Bjørn Bygg i Tromsø, og stortrives når det er skolesamlinger i Svolvær.

– Det er kjempeartig. Man blir kjent med mange forskjellige folk fra ulike plasser, og vi er flinke til å finne på ting sammen. Vi går på turer, kjører turer eller henger på hotellrommene. Det er veldig godt samhold. Da jeg skulle på samling første gang var jeg veldig nervøs, men vi var heldigvis to fra samme bedrift. De første samlingene er det selvsagt en fordel om man tør være litt frempå å by litt på seg selv, mener hun.   

Thomas kjente ingen av medelevene fra før da han startet på NESO Lærlingeskole.

– Men man blir fort kjent, jeg har fått mange venner her. Nå har vi i Kanstad en i 2. klassen også, og vi er på samling samtidig. På samling bor vi på hotell og får alt servert. Vi har nesten litt puter sydd opp under armene, smiler Hansen.

– Samtidig får man den teorien som man må ha, legger han til.

 – Opplegget var godt forklart fra starten, og det har ikke kommet noen overraskelser underveis. For oss som var litt skolelei er det en stor fordel at skolesamlingene er korte og intensive – når vi er på jobb trenger vi ikke tenke på skole i det hele tatt. Det er godt tilrettelagt for at alle skal trives, og for at alle skal klare å fullføre, mener Solheim.

Anbefales

Even Solheim (til venstre), Thomas Hansen og Ronja Nikolaisen Sørensen har snart fullført fjerdeåret på NESO Lærlingeskole.Ronja synes noen gang det kan bli litt mye dødtid og teknisk krøll på skolen.

– Hvis man trenger oppfølging, er det heller ikke helt det samme å ta det over telefonen som å kunne gå innom et opplæringskontor der man bor. Men alt i alt er det et veldig bra opplegg. Særlig for de som er litt skolelei, er praktisk anlagt og liker å jobbe, understreker hun.  

– Jeg vil selvsagt anbefale denne skolen til alle. Det er bare synd at ikke enda flere vet om denne muligheten. Det er ikke alle som er like fornøyde hele tiden, men om man tenker over alt vi faktisk får; vi er heldige, oppsummerer Nikolaisen Sørensen.

Even Solheim mener det er viktig at 10. klassingene tenker nøye over om de er klare for å gå rett ut i arbeidslivet.

– Man må være motivert for det, og vite hva man vil. Er man det er det bare å peise på, da anbefaler jeg lærlingeskolen på det sterkeste, sier han.

Thomas Hansen samstemmer:

– For mange tror jeg det blir mer givende når man tjener penger fra dag en. For alle som vil bli tømrer, eller jobbe med muring eller betong, er det et veldig fint tilbud, mener Hansen.

Fortsetter

Han har planer om å jobbe videre som tømrer når han har tatt fagbrevet, det samme vil Solheim. Nikolaisen Sørensen har på sin side planer om å utdanne seg videre.

– Jeg skal ta opp fag og gå videre på ingeniør. Jeg trives godt som tømrer, men plages litt med rygg og hofter, sier hun, og legger avslutningsvis til at hun håper flere jenter tør søke seg til byggfag fremover.

– Jeg har registrert at det er en positiv utvikling i søketallene, og det er veldig bra. Men jeg tror fortsatt det er mange som har lyst, men ikke tør. Man må bare hive seg ut i det, det er ikke farlig selv om man som jente må være forberedt på å få litt ekstra oppmerksomhet, sier hun.