Valgte byggfag – i dag eier de sin egen arbeidsplass
– Slike som Timmy (31) og Aleksander (29) bør være enhver distrikts-ordførers store drøm. De har tatt utdanning på hjemplassen, gått i lære på hjemplassen, etablert seg på hjemplassen – og etablert sin egen bedrift. Takket være deres valg om å gå yrkesfag.
NESO-direktør Ruben Jensen i NESO presiserer at han på ingen måte mener det er galt at ungdom reiser bort for å ta utdanning.
– På ingen måte. Ungdommen må gjøre det de mener er best. Det som ofte skjer, er at de som reiser bort for å ta utdanning, kun kommer hjem på ferier resten av livet. Med yrkesfag brytes ikke båndene på samme måte. Timmy og Aleksander er gode eksempler på det, sier sjefen for de nordlige entreprenørenes serviceorganisasjon.
Jensen møter Timmy Dahl Fremnes og Aleksander Fremnes i et boligfelt utenfor Kabelvåg i Lofoten. De to svigerbrødrene er i full gang med å renovere et bolighus fra 80-tallet.
Aleksander Fremnes i gang med renoveringsarbeid.
Etablerte egen bedrift
I januar ble de to tømrerne bedriftseiere og sine egne «sjefer». Da etablerte de Fremnes Bygg.
Begge gikk lange omveier før de fant veien til yrkesfag og tømreryrket. Aleksander fullførte først tre år med studiespesialisering før han endret kurs og startet på nytt.
– Sommeren jeg var ferdig på videregående, tenkte jeg mye på hva som skulle skje videre.
Jeg var usikker på om jeg hadde valgt rett. Så møtte jeg en lærer på NESO sin lærlingeskole i bryllupet til Timmy og kona. Det han fortalte var veldig inspirerende. Etter noen telefoner fikk jeg lærlingplass og var i gang, forteller Aleksander og legger til:
– Jeg har alltid likt praktiske yrker og har snekret med pappa siden jeg var fire år gammel. Jeg gikk meg nok bare litt vill da jeg skulle velge linje. Alle skulle jo gå studiespesialisering. Jeg ble bare med på toget, sier han.
Hadde han skulle gjort ting om igjen, ville hatt gått rett på det yrkesfaglige utdanningsløpet.
Håper flere ser verdien
Ruben Jensen representerer ei næring som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Han håper flere, både ungdom og foreldre, ser verdien og tryggheten i byggfag.
– Vi garanterer lærlingeplass til kvalifiserte søkere på lærlingeskolen. Det betyr lønn under utdannelsen, helt til fagbrevet er i boks. Unge må gjerne velge NESOs samlingsbaserte lærlingeskole, eller en lokal byggfag-linje, men det er ikke poenget: Det viktigste er at de som tror en mer praktisk hverdag vil passe dem godt, faktisk følger egen radar og går den veien. Ikke følg strømmen med studiespesialisering fordi alle andre gjør det, eller fordi de føler et mer eller mindre ubevisst press.
– Folk er ulike, og liker ulike ting. Det er ikke sånn at de med dårlige karakterer velger yrkesfag, mens de flinke velger studiespesialisering. Yrkesfag åpner mange muligheter videre i livet, enten du er sterk eller svak på det teoretiske, sier Ruben Jensen og legger til:
– De beste lederne får vi gjennom de som først tar fagbrev, og deretter videreutdanning.
Inngangen til den yrkesfaglige retningen til de to svigerbrødrene viser dette godt. Timmy var godt oppe i 20-årene før han skjønte at det var tømrer han ville bli.
– Jeg var lei av skole og hadde ymse jobber på bensinstasjoner, dagligvareforretninger og som selger. Så fortalte Aleksander meg om NESO sin Lærlingeskole. Da var det gjort, sier han.
Ruben Jensen liker historiene til de to svigerbrødrene.
– Det viktigste er ikke at de har startet egen bedrift. Det blir mer som en bonus. Det mest interessante i deres historier, er ulikheten. De har brukt tid på å finne ut av ting, og når de kommer fram til en konklusjon om hva de vil jobbe med, har vi et tilbud som gir dem muligheter til både det ene og det andre – inkludert å starte for seg selv, sier Ruben Jensen.
Timmy Dahl Fremnes var lei av skole og hadde ymse jobber før han hørte om mulighetene på NESO Lærlingeskole.
– Lønn er gulrota
Sin erfaring til tross: Timmy og Aleksander har ikke noe enkelt svar på hva som skal få flere til å velge yrkesfag.
– Det er vanskelig å si, ettersom det er så individuelt hva man interesserer seg for, og har lyst til å gjøre. Men jeg tenker at fagpraksis er det beste virkemiddelet. Det hadde vært fint om ungdommene i større grad får prøve seg i fagene de er nysgjerrige på, mener Aleksander.
– For Lærlingeskolen er lønn under utdanning selve gulrota. Jeg har både hus, bil og unger. Lønna var en god sikkerhet å ha i bunn. Så må du selvsagt jobbe for pengene, men det er bedre enn å sitte på en skolebenk uten å tjene noe som helst, mener Timmy.
– Voksne påvirker
NESO-direktøren tror de voksne i mange tilfeller påvirker ungdommene ubevisst.
– Vi tenker nok mer tradisjonelt enn vi er klar over. Foreldre forventer kanskje at ungene skal gjøre som dem selv, ta studiespesialisering og sitte på skolebenken til de går ut i arbeid. Den lave andelen med jenter som velger yrkesfag, forsterker dette bildet. Fremdeles er det langt færre jenter, enn gutter som velger eksempelvis byggfag. De jentene som gjør det, blir virkelig ettertraktet i arbeidsmarkedet, sier Jensen og legger til.
– Lokalpolitikere bør virkelig jobbe for å bryte ned dette mønsteret. Det er ikke godt å si hvor Aleksander og Timmy hadde vært uten den lokalt funderte yrkesutdanningen. Sjansen er stor for at de ville slått seg ned i en studieby lengre sør i landet. Nå er de i stedet bedriftseiere som bygger lokalsamfunnet på flere plan, sier NESO-sjefen.